Don Baste og de 616 ungene

Baste Fanebust på Snøde snakker som en filmsjørøver og har et håndtrykk som en pitbullterrierkjeve.

Utenfor kontoret står motorsykkelen, et monster på 1100 ccm med nagler over alt. Et tatovert motiv av et anker på armen går igjen i ringen. På kontorlampen henger en av hans mange hatter, i hylla ligger en rosemalt hjelm med navnet «Bustefan» klistret på, side om side med en bag med bilde av Ernesto Che Guevara.

Men mens Che mistet livet i Bolivia, fant Don Baste et nytt liv for seg selv der. Og et nytt liv for mange hundre bolivianske barn. I 1981 reiste jeg første gang til Bolivia. Det var for å finne fjernadoptivdatteren min Naida Carillo. Nordisk Barnefond hadde gått over styr og bare en snakket om fjernadopsjon ble en sett på som kjeltring. Baste var nyskilt, nedkjørt og det var etter Kielland-helvetet, der han hadde fungert som maritim redningsleder.

TOMME MATHYLLER Han hadde et bilde av Naida og hadde fått høre hvilken by hun skulle bo i. Det tok ham to uker å finne henne i Cochabamba, på et av Frelsesarmeens hjem. På veien så han barnehjemmene med de tomme mathyllene. Det forandret alt. Det galne er jo at de hadde stoppet utbetalingene fra Nordisk Barnefond. Om ikke alle pengene hadde gått videre, hadde barnehjemmene i hvert fall fått noe. Nå var det nesten ingenting igjen.

ALT GÅR TIL BARNA Hjemme begynte han å organisere faddere, på oppfordring fra kameraten Kurt Hansen. Boliviafamilien var startet.
Kolleger fra Phillips stilte opp som faddere i første omgang. Ungkar som han var, tok han selv på seg alle utgiftene med porto. Her skulle hver eneste innsamlet krone gå direkte til barna. Det er fremdeles sånn. Ingenting går med til administrering. Han annonserer ikke heller, for det ville blitt mindre penger igjen. Baste skulle egentlig bare samle inn til barna på det ene barnehjemmet, men Frelsesarmeens leder i Bolivia, major Eskild Blankegaard, overtalte ham til å fortsette. 614 barn, viser han frem fra den siste rapporten fra Siw Broman, som er kontakten i Bolivia. 614 bolivianske barn har faddere nå, fordelt på 16 barnehjem over hele landet. 500 faddere, omtrent, for noen har både to, tre og opptil fire barn som de betaler 175 kroner måneden til. Jeg tror ikke jeg lyver om jeg sier at vi har samlet inn 12-15 millioner kroner i løpet av disse årene.

TERAPI Naturlig nok ble portoutgiftene store etter hvert, men her har Phillips stilt opp og dekket alle utgifter, også til telefon. Bedriften har ordnet med eget Boliviakontor til ham. Dessuten dekker den utgiftene for å få ferdig en halvferdig film om Boliviafamiliens virksomhet. Råmaterialet er klart. Det er ikke lenger bare folk fra Phillips som er med. Andre enkeltmennesker og bedrifter har slengt seg på. Noen har originale innsamlingsmetoder, som EB Marine. Når de har julebord, bidrar bedriften med det samme antall kroner til Boliviafamilien som det de ansatte spiser og drikker for. Det blir mye skåling for Bolivia utover kvelden. For barnehjemsbarna er det likegyldig hvilken metode som brukes.
Det er vel litt terapi for deg også?
Det er klart det. Istedenfor å springe på puben som jeg gjorde i gamle dager, springer jeg heller ned på kontoret.

ANSVAR Nå er han godt gift med Cristina, som skryter av Baste og den evnen han har til å holde kontakt med og huske folk. Noe av suksessen skyldes vel at det bare er jeg som har noe med det å gjøre. Jeg kan ikke lyve fra meg ansvaret. Om det er noe fadderne lurer på, er det Baste de kan ta kontakt med, til alle tider på døgnet. Baste følger med, og følger opp om det er noen som trekker seg eller ikke betaler inn, om det nå skyldes at de har byttet bank som ved en glipp ikke automatisk trekker de 175 kronene eller de er kommet inn i en livssituasjon der de ikke lenger vil eller kan bidra. Men Baste anslår at 90 prosent av de som har meldt seg på, fortsatt er med. Selv drar han ofte ned til Bolivia for å ta bilder av barna, som han sender hjem til fadderne, og for å se til at alt går godt. Når Don Baste lander på flyplassen eller kommer til et av barnehjemmene, er det alltid tjukt av folk der for å hilse velkommen, med kravlende, begeistrede unger over alt.

ETTERPÅ Hva etterpå, når du ikke orker mer? Jeg håper at Frelsesarmeen i Stavanger kan ta over det administrative. Og at jeg selv kan sitte som en slags sjuende far i huset og følge med. Frelsesarmeen ga ham i fjor den aller første Booth-prisen, som går til folk som utmerker seg med nestekjærlighet og pågangsmot. Phillips ga ham bedriftens høyeste utmerkelse for hans medmenneskelighet. Neste uke feirer Boliviafamilien de første 20 årene. Det finnes folk som bare snakker vakre ord og tenker edle tanker. Og det finnes folk som gjør noe, som Don Baste med alle naglene, tatoveringen, hattene og den grove kjeften.